3.8.1

1. Fordeling hvis det skal skiftes nå

   Fellesformuen deles først etter ekteskapsloven § 58, jf. § 77, slik at dødsboet kan settes til kr 1 800 000. Som gjenlevende ektefelle har Vidar krav på ¼ i henhold til § 6(1), det vil si kr 450 000. Uten testament ville resten, kr 1 350 000, bli delt likt mellom Bentes livsarvinger, Julius og Mari med kr 675 000 til hver, jf. § 1. Når det dukket opp et testament, må det undersøkes om det er i strid med regler om ektefellens minstearv og livsarvingenes pliktdel.

   Faktum tyder på at testamentet var ukjent for Vidar. Testamentet kan derfor ikke avgrense Vidars arverett etter § 6, jf. § 7. Vidar skal derfor ha ¼ = kr 450 000.

   Livsarvingene skal etter § 29 ha ⅔ av 1 800 000. Det utgjør kr 1 200 000. Bente kunne derfor fritt testamentere bort kr 150 000 uten å krenke regler om minstearv. Testamentet på kr 100 000 står seg. Resten, kr 50 000, tilfaller livsarvingene som i alt får 1 250 000.

2. Fordeling av uskifteboet til Vidar

   Det forutsettes at Mari som særkullsbarn ikke samtykket til at Vidar kunne sitte i uskifte med henne, jf. § 10. Mari antas å ha fått sin arv, kr 675 000. Det gikk derfor midler for i alt kr 2 925 000 (kr 3 600 000 – kr 675 000) inn i uskifteboet da Bente døde. Når Vidar dør to år senere, er uskifteboet verdt kr 2 400 000. Boets verdi er altså redusert, til arvingenes ugunst. Det må de finne seg i. Det er ikke opplysninger som tyder på at § 27 om vederlag for vanstyrt uskiftebo kan få anvendelse.

   Uskifteboet skal deles i henhold til § 26(1). Det skal deles likt mellom hver arvinggruppe. Farsgruppen består av særkullsbarnet Viktor og fellesbarnet Julius. De deler farsdelen likt, det vil si kr 1 200 000 / 2 = kr 600 000 til hver. Morsgruppen består bare av Julius, siden Mari fikk sin arv for to år siden. Julius får derfor hele morsarven på kr 1 200 000. Julius, som tilhører begge arvegruppene, får i alt kr 1 800 000.

3.8.2

1. Camillas livsarvinger

   Camillas livsarvinger er særkullsbarna Rakel og Ronald, og fellesbarna Karina og Stian.

2. Stians rett til uskifte

   Stians rett til uskifte følger av § 9, jf. § 10. Han får rett til å sitte i uskifte i forhold til fellesbarna, jf. § 9, men ikke overfor særkullsbarna til Camilla med mindre de samtykker, jf. § 10.

3. Fordeling hvis det skiftes straks

   Fellesformuen på kr 3 800 000 skal først deles etter § 58, jf. § 77. Dødsboet blir kr 1 900 000.

   Stian har som gjenlevende ektefelle krav på ¼ av kr 1 900 000, det vil si kr 475 000. De fire livsarvingene skal dele resten, kr 1 425 000, i henhold til § 1. De får kr 356 250 hver.

4. Fordeling med kjent testament

   Gyldigheten av testamentet må testes mot ektefellens minstearv etter § 7, jf. § 6, og livsarvingenes pliktdel etter § 29.

   Stian har krav på bare 4G = kr 400 000 siden testamentet var kjent for ham. Livsarvingene har krav på ⅔ av kr 1 900 000 = kr 1 266 667. Summen av minstearv er kr 1 666 667. Det er derfor frie midler for kr 233 333 i boet. Korpset er tilgodesett med kr 100 000, slik at testamentet står seg.

   Problemet blir hvem som skal tilgodesees med de resterende 133 333 kronene. Det beror i prinsippet på en tolking av testamentet om disse pengene skal tilfalle gjenlevende ektefelle eller livsarvingene. Uten bestemte holdepunkter kan en naturlig løsning være å gi kr 75 000 av disse midlene til gjenlevende ektefelle slik at han får ¼ av arven. Resten kan tilfalle livsarvingene.

   Stian får ¼, jf. § 6	kr 475 000
   Fire livsarvinger får	kr 1 325 000 (kr 331 250 til hver)
   Testamentsarving	kr 100 000
   SUM	kr 1 900 000

5. Testament til fordel for Veronika og Vegard

   Camilla kunne testamentert bort kr 233 333 til Veronika og Vegard, se beregningene ovenfor under bokstav d. Det ville gitt dette oppgjøret:

   Stian får 4G jf. § 6, jf. § 7	kr 400 000
   De fire livsarvingene til Camilla får	kr 1 266 667 (kr 316 667 til hver)
   Testamentsarvingene Veronika og Vegard	kr 233 333 (kr 116 667 til hver)
   SUM	kr 1 900 000

3.8.3

1. Fordeling uten testament

   Først skal fellesformuen deles i henhold til § 58, jf. § 77. Dødsboet settes til halvparten, kr 2 100 000.

   Kari skal som gjenlevende ektefelle arve ¼ i henhold til § 6. Det blir kr 525 000. Resten, kr 1 575 000, tilfaller Peders eneste livsarving, sønnen fra et tidligere ekteskap, i henhold til § 1.

   Moren og broren tilhører andre arveklasse og får ikke arv hvis det finnes arvinger i første arveklasse, jf. § 2.

2. Fordeling hvis testament

   Spørsmålet om testament må testes i forhold til reglene om ektefellens minstearv, jf. § 6, jf. § 7, og livsarvingenes pliktdel etter § 29.

   Peder kunne skrevet testament og opplyst Kari om det. Karis arverett kunne på den måten blitt avgrenset til 4G = kr 400 000. Sønnen ville som eneste livsarving ha krav på ⅔, dog begrenset til kr 1 000 000. Dette gir kr 700 000 som frie midler til disposisjon i testament til fordel for broren.

3.8.4

Læreren har løsningsforslag.

3.8.5

Læreren har løsningsforslag.

3.8.6

Læreren har løsningsforslag.

3.8.7

Læreren har løsningsforslag.

3.8.8

Læreren har løsningsforslag.